Hjem
Tekster
Andre tekster
Har du nogensinde set på børn på en karrusel?
Eller lyttet til regnen, der slår mod jorden?
Nogensinde fulgt en sommerfugls elegante leg?
Eller kigget på solen, mens den gik mod nat?
Tag en stille dans. Ikke så hurtigt. Livet er kort.
Musikken varer ikke ved.
Farer du gennem dine dage meget hurtigt?
Når du spørger "Hvordan går det?" Hører du så svaret?
Når dagen er forbi, ligger du så i din seng
med de næste hundrede opgaver kørende i hovedet?
Tag en stille dans. Ikke så hurtigt. Livet er kort.
Musikken varer ikke ved.
Har du nogensinde sagt til dit barn, vi gør det i morgen?
Og nåede du ikke at se, hvor det sårede ham?
Har du nogensinde mistet overblikket, mistet gode venner,
fordi du ikke havde tid til bare at ringe og sige "hej"?
Tag en stille dans. Ikke så hurtigt. Livet er kort.
Musikken varer ikke ved.
Når du farer sådan af sted, mister du halvdelen af glæden ved at nå det.
Når du bekymrer og skynder dig hele dagen, er det som en uåbnet gave
- Bare smidt væk.
Livet er ikke et væddeløb.
Tag det med ro. Hør musikken inden sangen er forbi.....
------------------------------------------
Dette digt blev skrevet af en kræft syg pige som vil prøve at fortælle verden
at alle skal tage det med ro og slappe af, nyde livet, for det fik hun ikke lov til.
Hun beder alle bruge bare 2 min. på at sende det videre.
Det koster ikke noget, kun lidt tid ?
|
Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der,jeg sover ikke.
Jeg er vinden som blåser,
jeg er diamanten som glitrer i snøen,
jeg er solskinnet på det modne kornet,
jeg er det milde høstregnet.
Når du våkner i morgengryet,
er jeg der som fuglens sirklende flukt.
Jeg er de funklende stjerner
som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der, jeg døde ikke.
"ukjent"
|
Og en kvinne som bar sitt barn ved brystet, sa: Tal til oss om barn.
Og han sa:
Deres barn er ikke deres barn.
De er sønner og døtre af livet,
som lengter etter seg selv.
De kommer gjennom dere,
men ikke fra dere.
Og selv om de er hos dere,
tilhører de dere ikke.
Dere kan gi dem deres kjærlighet,
men ikke deres tanker.
For de har sine egne tanker.
dere kan huse kroppene deres,
men ikke deres sjeler.
For deres sjeler bor i morgendagens hus,
og det kan dere ikke besøke,
ikke engang i deres drømmer.
Dere kan strebe etter å bli som dem,
men forsøk ikke å få dem til å bli som dere.
For livet går ikke baklengs
og dveler ikke ved igår.
Dere er buene som barna deres blir skutt fra
som levende piler fra.
|
Når hun er 3:
Hun ser på sig selv og ser en prinsesse.
Når hun er 8:
Hun ser på sig selv og ser Askepot.
Når hun er 15:
Hun ser på sig selv og ser en Grim Søster
(Moar, jeg kan ikke gå i skole sådan her!)
Når hun er 20:
Hun ser på sig selv
- prøver at få det bedste ud af det,
men beslutter sig for at gå ud alligevel.
og ser "for tyk/for tynd, for lille/for høj,
for glat/for krøllet"
Når hun er 30:
Hun ser på sig selv og ser "for tyk/for tynd,
forlille/for høj, for glat/for krøllet"
- hun har ikke tid til at ordne det,
men beslutter sig for at gå ud alligevel.
Når hun er 40:
Hun ser på sig selv og ser "for tyk/for tynd, for
lille/for høj, for glat/for krøllet" -
men tænker "Jeg er i det mindste ren"
og går ud alligevel.
Når hun er 50:
Hun ser på sig selv og siger
"Jeg er" og går hvor hun end har lyst.
Når hun er 60:
Hun ser på sig selv
og husker på alle de mennesker der
ikke mere kan se sig selv i spejlet.
Hun går ud og erobrer verden.
Når hun er 70:
Hun ser på sig selv og ser visdom, latter og
dygtighed, går ud og nyder livet.
Når hun er 80:
Hun bekymrer sig ikke om at se på sig selv.
Hun ifører sig blot en lilla hat og
går ud for at nyde verden.
Måske vi skulle tage den lilla hat på
noget før!?
|
Gud:
Hallo. Du har ropt på meg.
Jeg:
Ropt på deg? Nei, hvem er dette?
Gud:
Dette er Gud. Jeg har hørt dine bønner. Så jeg tenkte jeg ville ta en prat med deg.
Jeg:
Ja, jeg har bedt. Det får meg til å føle meg vel. Men akkurat nå er jeg midt oppe i noe, som du sikkert vet.
Gud:
Hva er du så opptatt med, da? Maur er også opptatt.
Jeg:
Vet ikke helt jeg, men jeg har aldri tid for meg selv. Livet har blitt så hektisk, timene bare flyr avsted.
Gud:
Sant nok. Aktivitet gjør deg opptatt. Men produktivitet gir resultater. Aktivitet stjeler tid, mens produktivitet frigjør den.
Jeg:
Hmm, skjønner ikke helt jeg, men forresten jeg hadde aldri trodd, at jeg skulle få SMS fra DEG noen gang.
Gud:
Jeg vil bare hjelpe deg med å løse tidsklemmen din ved å gi deg noe klarhet, og ønsket å nå deg via den kanalen du er komfortabel med.
Jeg:
Kan du fortelle meg hvorfor livet har blitt så komplisert?
Gud:
Ja, det kan jeg si deg, stopp å analyser livet ... bare lev det. Det er analyseringen som gjør livet komplisert.
Jeg:
Hvorfor er vi aldri fornøyde?
Gud:
Din dag er morgendagen hvor du tenker på alle bekymringer fra gårdsdagen. Å bekymre seg er blitt en uvane, og derfor kan du aldri bli fornøyd.
Jeg:
Men hvordan kan jeg unngå å bekymre meg når det det er så mye usikkerhet?
Gud:
Usikkerhet er uunngåelig, men du velger selv om du vil bekymre deg.
Jeg:
Men det er så mye smerte forbundet med usikkerheten.
Gud:
Smerte er uunngåelig, men du velger selv om du vil plages.
Jeg:
Om man kan velge om man vil lide eller ei, hvorfor er det så mange gode mennesker som lider ?
Gud:
Diamanter kan ikke slipes uten friksjon. Gull blir ikke rent uten ild. Gode mennesker går gjennom prøvelser, gjennom de erfaringene blir deres liv bedre og ikke bittrere.
Jeg:
Mener du virkelig å si at slike prøvelser er av det gode?
Gud:
Ja, erfaring er en tøff lærermester, den gir deg først testen og læringen etterpå.
Jeg:
Men hvorfor i alle dager må vi gå igjennom slike tester? Hvorfor kan vi ikke bare leve helt problemfritt ?
Gud:
Problemer er viktige fartsdumper i veien som hjelper deg å forbedre den mentale styrken din. Din indre styrke kommer fra kamp og utholdenhet, ikke når du er fri fra problemer.
Jeg:
Ærlig talt når vi hele tiden står oppe i en gjeng med problemer, vet vi jo ikke hvor vi er på vei.
Gud:
Om du bare vender blikket utover, vil du aldri få vite, hvor du er på vei, Se innover. Om du ser utover drømmer du, vender du deg innover er du våken. Øynene sørger for utsikt, hjertet gir deg innsikt.
Jeg:
Noen ganger spør jeg meg selv, hvorfor er jeg her? Og jeg vet ikke svaret
Gud:
Ikke søk etter hvem du er, men hvem du vil være.
Jeg:
Noen ganger virker det som det smerter mere å ikke oppnå suksess fort, enn å bevege seg i rett rettning. .
Gud:
Suksess er relativ, bestemt av andre. Det å være tilfreds er absolutt og bestemt av deg selv. Å vite hvor veien går er mere tilfredstillende enn å bare vite at du kommer framover.
Jeg:
Noen ganger spør jeg, hvem er jeg og hva gjør jeg her? Og jeg finner ikke svarene.
Gud:
Ikke søk etter hvem du er, men bestem deg for hvem du vil være. Stopp å søke etter en årsaken til hvorfor du er her, skap det. Livet er ikke en oppdagelsesreise, men noe du skal skape.
Jeg:
Hvordan kan jeg få det beste ut av livet?
Gud:
Se på din fortid uten anger, lev i nåtiden med tillit. Forbered deg for fremtiden uten frykt.
Jeg:
Noen ganger blir jeg ikke bønnhørt.
Gud:
Det finnes ikke noen ubesvarte bønner, men av og til er svaret NEI.
Jeg:
Tusen takk for en herlig prat. Jeg skal prøve å være mere fryktløs i fremtiden.
Gud:
Ha tillit og frykt ei, livet er et mysterium du skal løse, og ikke et problem å løse. Livet er herlig om du vet hvordan du skal leve ;)
|
En professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var.
Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.
Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja., Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.
'Nåvel', sa professoren, da latteren var stilnet av. 'Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.. Sanden er alle de andre småting'.
Professoren fortsatte: 'Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Inviter deres partner på middag. Ta enda en runde på golfbanen.
Det vil alltid være tid til at gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand.
'En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte: 'Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn'.
|
|